Hyllestplater kan være så som så, men Grateful Dead er ærlig verdt en massiv en. Bandkatalogen og gjestelisten er sterk nok til forsvare de 59 kuttene.The War on Drugs åpner ballet med "Touch of grey", sangen som ga gjengen fra Palo Alto i California et nytt publikum i 1987. Deretter går Phosphorescent og Jenny Lewis tilbake til 1972 med "Sugaree" fra Jerry Garcias første soloalbum. Tredje kutt er "Candyman", sunget av Jim James fra My Morning Jacket.
Det starter altså forholdsvis streit, men Lee Ranaldo og Tunde Adelimpe ivaretar den mer utflytende delen med "Playing in the band" fra 1971. Det eksperimentelle i "Estimated prophet" kommer fra The Rilyes, med den 81 år gamle musikkpioneren Terry Riley.
Er du etter delikat gitararbeid, byr Ira Kaplan fra Yo La Tengo på ti minutter lange "Wharf rat". Vokalen står i stil. Jerry Garcia lagde nydelige melodier, men Robert Hunters tekster var et kapittel for seg. I starten skrevet i LSD-rus og sendt i posten til Garcia, siden forfattet med et klarere hode.
Grateful Dead hadde flotte viser, men er minst like kjent for sine eviglange konsertjammer. I det hele tatt var bandet en underlig selvmotsigelse. De ble frontfigurer under hippiebevegelsen, men erstattet syrerocken med country når det passet dem. Med sin miks av country, folk, bluegrass, blues, rock, reggae, psykedelia og jazz sprengte de alle rammer.
Midt i det hele finner vi keyboardisten Brent Mydland med røtter i Sokndal. Han spilte i bandet fra 1979 til han døde i 1990, fem år før frontfigur Jerry Garcia. Med Garcia borte, var det også slutt på Grateful Dead.
Bruce Hornsby hadde et kort opphold som turnerende medlem i kjølvannet av Mydlands død. Her gjør han en fin versjon av "Black muddy river" sammen med DeYarmond Edison, en gjenoppliving av bandet Justin Vernon var med i før han dannet Bon Iver.
Førsteklasses artister står i kø: Kurt Vile, Ahohni, Bonnie Prince Billy, Courtney Barnett, Angel Olsen, Flaming Lips, Bill Callahan, Stephen Malkmus, The Walkmen, Lucinda Williams, Sharon Von Etten og svenske Tallest Man On Earth. Pluss fire-fem ganger så mange andre.
Det er tvillingbrødrene Bryce og Aaron Dessner fra National som har tatt på seg jobben med å produsere samlingen som spenner over fem og en halv time, fordelt på fem cd-er. Det hele til inntekt for organisasjonen Red Hot, der artister samler inn penger i kampen mot aids.
Når du nærmer deg slutten på det maratonlange løpet (to og en halv maraton, faktisk) og har hørt den ene godbiten bedre enn den andre, dukker det jammen meg opp to nydelige viser med mer ukjente artister. Franske Mina Tindle synger "Rosemary" og følges av Sam Amidon med "And we bid you goodnight".
De gamle Grateful Dead-medlemmene Bob Weir (med på to kutt her), Bill Kreutzmann og Mickey Hart er forøvrig gjenforent som Dead & Company. Dessuten skal Weir i gang med en bok.
Beste spor: For mange til å nevnes.