Kewin Rowland og hans Dexys Midnight Runners var noe av de hippeste du fant i 1980, året de toppet britiske lister med singlen "Geno". Verdensberømmelsen kom to år senere, med "Come on Eileen" fra "Too-rye-ay".Rowland mistet grepet og ble selvdestruktiv, og etter salgsfloppen "Don't stand me down" var det slutt. Han gikk videre som soloartist med "The wanderer", uten hell. 11 år senere kom "My beauty", med Rowland (av)kledd i kjole på omslaget. Kanskje det plateomslaget i historien som gjør deg mest trist å se på.
Redningen ble en hitsamling i 2003. Dexys ble gjenforent, og i 2012 kom suverene "One day I'm going to soar". Nå følger 62-åringen opp med en samling av andres sanger, som på "My beauty". Heldigvis under Dexys-fanen og mer velkledd.
Stilskifter er en rød tråd. Han dyrket Roxy Music i Lucy & the Lovers og var pønker i The Killjoys, før han skiftet til ulljakker, lærfrakker og nordengelsk soul i Dexys Midnight Runners. Så lekte de bondetamper og supplerte musikken med keltisk folk. På tredje plate kom forretningsdressen fram, mer bohemaktig på plate nummer fire.
Denne gang er det retro sommerantrekk med rosa bukser og høyt liv. Rowland takker skredderen, klesbutikkene og frisøren.
Han har med bratsjspillende Lucy Morgan og medvokalist Sean Read på bildet, men inkluderer fem mann til som medlemmer av dagens Dexys. I tillegg er fiolinisten Helen O'Hara gjest, bandmedlemmet og Rowlands kjæreste fra tiden det raknet.
Rowland er født i Wolverhampton, men med irske foreldrene. Albumtittelen betyr ikke at de spiller irske sanger, men at de gjøres på irsk vis. Som når Bee Gees' "To love somebody" blir til noe Van Morrison kunne skrevet.
"Smoke gets in your eyes", best kjent med The Platters, kommer med sterk vokal og varsomt komp. Nydelig gjort. Tradisjonelle Curragh of Kildare" er et høydepunkt.
"I'll take you home again, Kathleen" fra 1875 er løselig basert på en irsk vise, og Rowland framfører den varsomt. Det er mer fart over "You wear it well", der kompet flytter seg fram mot 70-tallet da Rod Stewart skrev den.
"40 shades of green" stammer fra en tur Johnny Cash tok til Irland i 1959. Mer overraskende er låtskriveren Diane Warren, men Rowland tar superhiten "How do I live" fra LeAnn Rimes' countrypop til soul på herlig vis.
Han gjør ikke skam på bittersøte "The town I loved so well", speeder opp "Both sides now" og trekker ut "Carrickfergus for alt den er verdt.
Nyskrevne ting hadde vært det beste, men jeg kan godt høre Kevin Rowland synge irsk soul og country til kuene kommer hjem.
Beste spor: "To love somebody", "Curragh of Kildare", "40 shades of green", "Carrickfergus".