YG leverte to av de mest spilte låtene i 2014 med «My nigga» og «Who do you love» fra albumet «My krazy life». Med oppfølgeren gir han oss mer festvennlig gangster-rap med vestkystlyd, men med mer alvor.I valgkampinnspurten går YG rett i strupen på den republikanske presidentkandidaten. Med tekstlinjen «Fuck Donald Trump!» på sporet «FDT» bidrar YG med valgkampens minst subtile og mest allsangvennlige protestsang. I motsetning til den lyrisk finurlige Kendrick Lamar, som også er fra Compton, framstår YG som den bøllete, men like fullt kløktige lillebroren.
YG stiller spørsmål mer enn å levere løsninger. «Who shot me?» er et betimelig spørsmål av det personlige slaget, etter han ble skutt i et musikkstudio i juni i fjor. Platen røper både hevnlyst og paranoia. «Blacks & browns» med Sad Boy adresserer den altomfattende amerikanske rasismen direkte. «We need to come together» er det oppløftende budskapet, før albumets avsluttende knallspor «Police get away wit murder» slår fast de brutale realitetene.
Produksjonen er stram, med stilig synth og groovy G-funk. Her er ikke ett gram overflødig. Høydepunktet "Why you always hatin'" er ikledd en gjenkjennelig DJ Mustard-produksjon, og her har han med seg Drake, sammen med den kvinnelige Oakland-rapperen Kamaiyah. For den som stusser på albumtittelen og låter som «Bool, balm and bollective»: YG bytter konsekvent ut bokstaven C med B, da han er tilknyttet gjengen Bloods framfor fienden Crips.
«Still brazy» er nærgående og dødstøff, med en kledelig politisk slagside. Bompton-rapperen har kanskje levert en av årets beste hiphopplater.
Beste spor: "Why you always hatin'", "Police get away wit murder", "Blacks & browns".