Nå gjør konkursboet Quart et comeback som mimrestund, mens Garbage går inn og ut av dvale. De hadde sin storhetstid på siste halvdel av 90-tallet med sanger som "Stupid girl", "I think I'm paranoid" og "Only happy when it rains", pluss James Bond-låten "The world is not enough".Det som gjorde Garbage til en millionselger, var en kombinasjon av stor lyd, kjølig ramme og vokalist Shirley Manson, tøffere i trynet enn de fleste. Oppskriften fungerte på de to første platene, men begynte å halte på nummer tre. Nå er de kommet til nummer seks og sender bandet av gårde i en mørkere retning.
Mer atmosfærisk og filmatisk, med tekster om sårbar kjærlighet og titler som "Empty", "Night drive loneliness" og "Even though our love is doomed". Sistnevnte er sang der de for alvor lykkes med ønsket om å gå nye veier, med fire dempete minutter som får et klimaks i det femte. Singlen "Empty" er sangen som henger mest fast i fortiden, en stadionfrier med massive gitarer. Det samme kan for så vidt sies om "So we can stay alive".
Samtidig gjør industrirocken sitt inntog, noe som passer Mansons stemme bra. Garbage både åpner og avslutter i dette leiet, med "Sometimes" og "Amends". Endringer er gjort, men bandet er det samme. Butch Vig er fortsatt med, den tidligere Nirvana-produsenten med norske besteforeldre. Steve Marker og Duke Erikson har heller ikke forlatt bandet, og dermed er kvartetten intakt.
Det beste er at de høres sultne ut, kanskje mer enn de har vært siden debuten i 1995. Med Mansons skotske stemme i front kjenner du samtidig igjen Garbage, uten at de forsøker å flyte på støvete suksess.
Beste spor: "Empty", "Night drive loneliness", "Even though our love is doomed".