Ingen kan være så deilig depressiv som Malcolm Middleton. Duoen Arab Strap var absolutt ikke noe solskinnsband, men han tok det enda lenger da han solodebuterte i 2002. Slik fortsatte det på fire plater til, før han begynte å kalle seg Human Don't Be Angry og dyrket 80-tallsmusikk og lo-fi postrock, instrumentalt. Deretter slo han seg sammen med David Shrigley og lagde melodier til en snakkeplate.Når han nå for første gang på sju år seiler under eget flagg igjen, venter jeg meg en ny dose dystert hjernespinn. Ikke minst når det fortelles at han har flyttet inn i et hjemsøkt klokketårn i Fife. Isteden har han alliert seg med dance-produsenten Miaoux Miaoux, som har en remiks for Lindstrøm på cv-en. En dance-Malcolm? Mannen som sminket seg som en trist klovn og subbet rundt i skotske gater?
Skeptisk er et mildt ord for hva jeg føler når platen snurres i gang, men på sitt underlige vis fungerer det. Selv når "Information in the voice" innledes med noe som ville passe på et særdeles mislykket dance-nummer fra 90-tallet. Middletons stemme blir kontrasten, og i denne innpakningen stiger den tydelig fram.
Den svarte humoren er heller ikke borte. På "John Lennon said" siterer han flittig fra "Imagine", mens "Little Hurricane" er skrevet for en av episode av "Dawson's Creek" i et alternativt univers.
Sangene er innspilt mer som et hobbyprosjekt enn med tanke på utgivelse, og naboen Gordon "Lone Pigeon" Anderson, som startet Beta Band, slenger innom. Det gjør også Martin John Henry fra De Rosa og Scott Simpson som spiller med First Aid Kit. Jeg savner depresjonen, men liker anarkiet i det Malcolm Middleton nå gjør. Tøft er det også.
Beste spor: "Steps", "Like John Lennon said", "Summer of '13".