Den som trodde at Kaizers' farvel betydde slutten på dramatikk fra Jæren, får tro om igjen. Nylig slo Bård Halsne og Børre Bratland seg sammen i Bård & Børre Band. Samtidig kommer debutalbumet til Johnny Red and The Prayerhouse People, ledet av John Gravdal fra Bryne.I likhet med Bård & Børre byr de på mørk jæramericana, en musikk formet av impulser utenfra og bedehusene hjemme. Bandet teller Kårstein Bø på tangenter, Rune Særheim på trommer, Johannes Bjelland på bass og Tore Brattgjerd på el-gitar.
Gjennom de 12 sangene går det en vei fra uskyld til bitter erfaring, men det finnes håp. I've been searching for Jesus all the days of my life , heter det i åpningen "Adam was a sailor". Orgelet er på plass, og stemningen er satt. I "Crazy crow" synger Gravdal: They call him the general, and though I hate generals, I call him the greatest of friends . Skal jeg tippe, er sangen tilegnet nevnte Børre Bratland, alias General Forsamling.
"Mary Blue" er en frisk kjærlighetssang med lekent piano. "Edgar's Corner" er en vakker, akustisk vise med smak av salt sjø, noe som tas videre i "Sail away". "Gravel and dust" er en oppbruddssang med et gripende refreng, mens tittelkuttet "Nothing more than clay" er dylansk. Sangen strekker seg over mer enn sju minutter, uten at det virker for langt.
Den mektige morderballaden "Joanna" avløses av vakre "Sleep now, my daughter". "So long, Susanne" er ikke noe dårligere, med nydelig tangentspill, dvelende trommer og spenstig gitarsolo.
Løpet fullføres av "One day is over" og "One of these days", sanger av samme kvalitet som resten.
Beste spor: "Crazy crow", "Nothing more than clay", "Sleep now, my daughter", "So long, Susanne".