Et svart hull venter

Malcolm Holcombe vokste opp i North Carolina.
Malcolm-Holcombe-anuncia-nuevo-disco-Another-Black-Hole-y-gira-espan--ola.jpg

Malcolm Holcombe trives i det mørke hjørnet av rommet. The radio plays for the happy go lucky, that ain't my set of wheels, lyder refrenget på tittelkuttet på hans 14. album, "Another black hole". Sangen kunne tilhørt Tom Waits, selv om stilen til Holcombe er mer folk-preget enn takrasene til Waits.

Stemmen er derimot minst like slitt, og da passer det bra å ha med Tony Joe White på gitar. Ken Coomer, som var med i Uncle Tupelo og Wilco, er trommis, mens banjoen til Jared Tyler gjør "Sweet Georgia" til sangen som flyter lettest her. John Prine-aktige "To get by" er heller ikke vanskelig å høre på, og i det tatt er melodiene sterke enten 60-åringen rocker av gårde i tøffe "Papermill man" eller tar seg en pust i bakken på vakre "Leavin' Anna".

Utgitt for et par måneder siden, er dette en plate jeg stadig vender tilbake til. Går du enda litt lenger tilbake, kom han i fjor ut med albumet "The RCA sessions", en markering av 20-årsjubileet som artist for folk-sangeren fra Blue Ridge-fjellene i North Carolina. Det inkluderer sanger fra hele perioden, spilt inn på nytt i det kjente RCA-studioet i Nashville. Blant høydepunktene her er duetten "A far cry from here" med irske Maura O'Connell. "Who carried you", "I feel like a train", "Early mornin'", "I never hear you kockin'", "Goin' home" og "Down by the river" er også sanger som fortjener å bli trukket fram igjen.

Holcombe har en lang og trøblete artistkarriere, inkludert stoffmisbruk og et album skrotet av plateselskapet Geffen. Han dyrker kanskje den mørke siden, men har samtidig levd lenge nok i undergrunnen nå.

Beste spor: "To get by", "Leavin' Anna", "Way behind".