De gode nyhetene først: Strømmetjenesten Viaplay satser med denne serien på egenprodusert innhold, slik Netflix og HBO har hatt stor suksess med de siste årene. Med på laget har de store navn som Peter Stormare og Keanu Reeves, og manuset er spekket med herlige klisjeer med en del velkjente skandinaviske innslag. Dessverre er svakhetene for store og mange til at "Swedish Dicks" blir noe mer enn en slags guilty pleasure-underholdning for oss med i overkant barnslig humor.
Peter Stormare spiller hovedrollen som Ingemar, en tidligere stuntmann, nå en forfyllet og forholdsvis mislykket privatdetektiv. Han slentrer omkring i et parodisk kostyme samtidig som hans Johnny Cash-klingende stemme i voice over gradvis forteller oss hvordan han havnet der han er nå. Når han så blir lurt av en klient, møter han sin kommende kollega, en naiv, slapstick-komisk DJ (Johan Glans) fra faderlandet Sverige, som han motstrebende inngår et "profesjonelt" partnerskap med.
Derfra går det slag i slag med blødmer, dumme tabber og en god del halvmelankolsk mimring for Ingemars del. Vi får vite at han mistet en god venn og kollega (Reeves) i en ulykke i sin forrige karriere, og vedkommende dukker med jevne mellomrom opp for å godprate med ham.
Problemet er først og fremst at man tilsynelatende ikke har klart å bestemme seg for om dette bare skal være humor, eller om man skal flette inn momenter av alvor. Resultatet blir en ubestemmelig mellomting, hvor de alvorlige (eller er de det?) scenene lider av en slags platthet hvor man forgjeves venter på en morsom forløsning. Dermed havarerer de hjelpeløst mellom to stoler.
Heller ikke de morsomme scenene klarer å bære serien godt nok. Det skyldes først og fremst et slapt manus med for mange halv— og heldårlige vitser. Men det handler også mye om manglende timing og dårlig samspill mellom de to hovedpersonene. Hver for seg har de imidlertid mange kvaliteter, og spesielt Glans har en naturlig komisk framtoning. Som hjerneløst tidsfordriv er dette imidlertid kurante greier, spesielt siden episodene er korte og handlingen ikke krever at man skal henge med fra begynnelsen av. Men er det nok til å hamle opp med konkurrentene? Skeptisk.