Etter hva jeg forstår har det moderne mennesket to primale behov som trumfer det aller meste annet: Sex og eksponering på tv. Det er antakelig dette som er grunnen til at det finnes så utmattende mange sjekke-tv-konsepter. Jeg trodde lenge at naken-dating var det absolutt dummeste jeg hadde sett på norsk tv, men nå har selveste rikskanalen klart å danke ut selv dette, med sitt nye program "Når kjemien stemmer".
Programmets hovedperson er Maren Ringnes Rogstad fra Hamar. Hun er i begynnelsen av 30-årene og har en håndfull havarerte kjærlighetsforhold bak seg. Nå skal NRK ved å gå "vitenskapelig" til verks forsøke å finne en mann som hun vil passe sammen med. Utvalget det skal velges fra er ikke spesielt stort, sju menn har meldt seg til tjeneste for å forsøke å vinne Marens gunst.
Man tar utgangspunkt i at mennesker i bunn og grunn er skrudd sammen på samme måte som utvalgte dyr, deriblant tigre og hjort. Derfor skal denne stakkars dama først lukte på de åtte beilernes urinprøver, før hun skal lukte på deres nakne overkropper mens hun har bind for øynene. I stedet for å skjære det ned til utvalgte klipp, får vi et voldsomt langt strekk hvor hun sniffer armhuler og kommenterer hva det lukter. Det er fryktelig pinlig, men samtidig så kjedelig at det nesten gjør vondt. Så går det slag i slag med andre håpløse øvelser. Nonverbal par-yoga. Brøling i skogen. Høytlesning av Agnar Mykles forbudte roman.
Det eneste formildende jeg kan komme på med dette programmet, er at de medvirkende framstår som mer eller mindre sympatiske, og at Maren er ganske morsom. I tillegg går det sikkert an å lære et og annet om hvordan ting fungerer i dyreriket. Å overføre dette til mennesker er imidlertid så borti natta idiotisk at det er vanskelig å tenke seg hva de gikk på, de som ga klarsignal til å spille inn dette fjaset. Selv om du finner en mann med korrekt lukt og et velklingende brøl, er det jo ingen garantier for at han ikke hører på DDE, driver med synkronsvømming eller samler på navlelo.