Man skal ikke gå spesielt langt oppover fra den livlige og støyende Løkkeveien, før miljøskiftet er et faktum. Her er det store privatboliger med tilhørende hager som tar opp mesteparten av plassen, i kvartal etter kvartal. Ikke minst derfor er det så forfriskende å få et serveringssted i de ærverdige lokalene til Hermetikklaboratoriet i Niels Juelsgate.
Matmagasinet bidrar i så måte til å utvide sentrum i en ny retning, og mengden besøkende på den vanlige tirsdagskvelden vi stakk innom tydet da også på at tilskuddet har vært velkomment i nabolaget. Det var folk ved de aller fleste bordene, både ute og inne, god stemning og åpenbart travle timer for personalet. Vi fikk likevel oppdrevet et bord, og snart kom et glass østerriksk grüner veltliner og en Lucky Jack fra fat på bordet, mens vi studerte den forholdsvis korte kveldsmenyen (til lunsj tilbys en annen meny).
Menyen varierer etter alt å dømme etter sesongene, og består nå av fire forretter/deleretter (125 - 165 kr), tre salater (175–185 kr), to hovedretter (255–265 kr), tre desserter (85–125 kr), samt fem forskjellige pizzaer (155 - 185 kr) og dagens rett og dagens suppe som varierer daglig. I tillegg tilbys en egen meny for de yngste gjestene.
Vi startet med å dele en antipasti-tallerken. Her fikk vi herlig italiensk salami, spekeskinke, grillet squash, pickles, mozzarella og små tomater, store oliven og store stykker manchegoost, i tillegg til Bo Jensens herlige chevre Lille aske. En på alle måter god start på måltidet, og porsjonen var såpass stor at den passet ypperlig til deling.
Med bare to hovedretter på menyen, var det et enkelt valg. Medspiseren bestilte fisk og undertegnede kjøtt. Fiskeretten var ifølge menyen stekt torsk med ertepuré, brokkolini, asparges, tomat og småpoteter.
Brokkolinien og potetene hadde visst blitt igjen på kjøkkenet, mens fisken på sin side hadde oppholdt seg litt for lenge i pannen, i tillegg til at kokken hadde vært i overkant forsiktig med saltet. det øvrige tilbehøret var helt kurant. Kjøttretten var ytrefilét av okse med grillet nykål, asparges, tomat og bakte småpoteter. Også her glimret potetene med sitt fravær, og biffen var på den gråeste siden av medium. Det må legges til at ingen spurte hvordan vi ville ha kjøttet stekt, så her får vi dele på skylda. Tilbehøret var det for øvrig ingenting å si på, og et glass Ribera del Duero satt som et skudd til. Likevel sendte vi noen misunnelige og litt angrende blikk til bordet ved siden av, hvor en tynn italiensk pizza ble fortært. Det får vi bestille neste gang.
Til nå hadde måltidet hatt en noe synkende formkurve, men heldigvis kom det på rett kjøl igjen til desserten. Undertegnede fikk en nydelig, enkel rett med rabarbra, jordbær, yoghurtis og peanøttcrumble. Med en søt Moscato d’Asti i glasset, ble det innertier. Medspiserens sjokoladekake var nok mer i greit nok-kategorien, men absolutt godkjent.
Matmagasinet har et kort, men godt vinkart, og det aller meste er tilgjengelig på glass. Prisnivået ligger hovedsakelig et stykke over tre ganger polpris. Det finnes også en god del kurant øl på menyen, og prisene er på ingen måte avskrekkende.
Maten er kanskje ikke grensesprengende, men i all hovedsak godt håndverk og i gode porsjoner. Med litt småflikking burde dette sitte godt. Også på servicesiden har man litt å gå på. Servitørene var både hyggelige og effektive, men det ble litt vel mange forvirrende «hvem har bestilt dette?»-situasjoner. La oss håpe at dette er noe som går seg til etter hvert som stedet får satt seg litt.
Regningen for en stor forrett, to hovedretter, to desserter, fem glass vin og én øl kom på 1444 kroner. Det er absolutt til å leve med.