Nesten 15 måneder et gått siden Sven Erik Renaa fikk kokkejakken med én stjerne i København i februar 2016. Desto mer gledelig å konstatere at han ikke har firet en millimeter på ambisjonsnivået og server mat til høyeste karakter, og enda litt til, i lokalene på Breitorget i Stavanger sentrum.
Er det dyrt? Tja, alt er relativt, og mange vil nok svare ja etter en regning på 5000 kroner for to personer, inkludert vinmeny. Da handler det om å se litt bak opplevelsen. 18 serveringer, sju ulike viner og en guidet tur gjennom det aller beste av hva matfylket Rogaland har å by på, krever sin kokk og sommelier.
For har du noen gang tenkt på vaktler når du kjører av fergen på Tau? At sjøkreps fra Bokn kan få deg til å se engler eller at en rødbete kan smake av himmelen etter seks timer i stekeovn?
Hos Re-Naa får du alt dette, og mye mer. Så takk for maten, fire timer med de ypperste, lokale råvarene og en kreativitet og fantasi bare de aller dyktigste kokkene kan kreere.
Med bare 21 plasser krever det sin mann å få bord hos Re-Naa, spesielt fredager og lørdager er trykket stort. Så vi traff blink på en tirsdag, og fikk en maikveld av det ekstraordinære slaget.
For dette tåler sammenligning med de beste.
OK, du får ikke like mange pingviner (kelnere) som hos de beste 3-stjernene i Paris og London, men servicen er mer enn god nok, ikke minst fordi restauranten har lagt inn gode marginer mellom ankomsten til de heldige gjestene. Og det slår deg at man må være lidenskapelig opptatt av mat for å pønske ut en meny på 18 retter, med fantasifullt tilbehør og tilpasse størrelsen på porsjonene så bra at man ikke sprekker halvveis.
Vi ble ønsket velkommen som kveldens første gjester, og feiret ankomsten med hvert vår glass fortreffelige glass av den anbefalte Laherte-champagnen (165 kroner). Så var det bare å gyve løs på kveldens meny, som er priset til 1400 kroner per person.
Først ut var fem små fristelser, fingermat, i form av knivskjell, kreativt anrettet med en marinade av pærer, kongekrabbe i en sprø form av rug, churros (spansk bakverk) dandert med majones, lokal bøkling, der innmaten var delikat kombinert med reddik og så en kule kyllinglever.
- Fem smaksbomber! kommentere ledsageren, og man kunne ikke gjøre annet enn å gi henne rett.
Så begynte også vinene fra vinpakken å gjøre sin entré. Først ut var en spansk, hvit Zarate, laget på Albarino-druen og ikke ulik en Chablis, med god mineralsk smak. Denne sto fint til både kamskjell og hvite asparges.
Kamskjellene var hentet fra vår region, mens de hvite aspargesene var blant de få råvarene som denne kvelden var importert (tyske). Aspargesen kom på en puré av persille og toppet med en østers fra Bømlo. Himmelsk! Dernest ble vi servert akkar (art av blekksprut), i en liten bolle med sort hvitløk og knust kavring, sammen med en tysk riesling (Racknitz 2009) som harmonerte utmerket både akkaren og den påfølgende sjøkrepsen fra Bokn.
Og bare synsinntrykket av sjøkrepsen var nok til å gå i fistel. Den kom sammen med en fiol og en blomkarse, og laget et fargespill man bare må bli imponert av.
Neste vin ut var en ufiltrert grüner veltiner fra produsenten Claus Preisinger i Østerrike, også den utmerket, der den ble servert til skatevinge og så en lekkert dandert rødbete. Å først se denne rotgrønnsaken i sin opprinnelige form, etter seks timer i ovn, de fem siste på 150 grader, og så få beten servert sammen med størkaviar i en rømmesaus, må kalles tryllerier fra kjøkkenets side. Den hadde du ikke klart hjemme!
Og slik forsatte kvelden. Fantastisk dielam fra Jæren, anrettet med karse, sjøgress og skum og en rød, fransk Beajojolais (Ultimatum Climate 2012), vaktel fra Tau (!), med en fruktig italiener (Ampeleia Costa Toscana 2014), avrundet den varme maten, før en dessertavdeling med fem servinger. Her kom mandariner med snø av kulturmelk, Renaas egen signaturdessert, det søte egget (tindved og panna cotta), en solbær og lakrisdessert, tilført små jordbærkuler, rett fra frysebehandling på 195 grader med nitrogen og et vaktelegg laget på hvit sjokolade og med aprikosinnhold. Dertil to ulike dessertviner, en sødmefylt, tysk rielsing (Graacher Himmelreich 2010) og en portvinlignende franskmann (Domaine de la Rectorie Le Muté Grains Banyuls 2015).
Noen minus?
Var sjysausen til vaktlene fra Tau litt bitter? Kanskje. Men det blir bagateller i en 18-retters meny. For her er det bare å gi seg over. Re-Naa er bare nummer én.
Takk for maten!