Joda, det ser lekkert ut, der entrecôten ligger omgitt av fargerike beter (gule og røde), løk, carpaccio og en liten krukke med béarnaise. Og isolert sett er kjøttet både saftig og smaksrikt, men med medium stekegrad skal det ha et rødrosa skjær. Her er det brunt og har opplagt ligget for lenge på grillen. Rødbetene gir også et bedre synsinntrykk enn de smaker. Sånn sett blir dagens hovedrett til 325 kroner en liten nedtur.
Så skal det sies at det startet langt bedre på Sola denne marskvelden. I et lyst, åpent restaurantlokale ble vi høflig mottatt – og henvist til et hyggelig bord like ved vinduene. Her får du med deg både landinger og avganger ved flyplassen, dog uten at flyduren er sjenerende. Du glemmer fort at du sitter noen hundre meter fra en flyplass.
Menykartet hos Brasserie-X byr på tre forretter, fire hovedretter og tre desserter. I tillegg et par småretter og en delingsmeny, der en entrecôte-kam på 800 gram (955 kroner) skal friste de med den helt store appetitten. Og spiser du ikke opp, tilbyr restauranten deg å ta med resten hjem i en doggy-bag ...
Så sultne var vi ikke, men en god forrett er likevel ikke feil. Ledsageren gikk for villreker på ertepuré, mens undertegnede valgte fiskesuppe "X", en kremet variant, som kom med tilbehør som fennikel, blåskjell, reker, laks og torsk.
Suppen var smaksrik, dog litt mer lunken enn varm, og tilbehøret godt, mens ledsageren likte de stekte villrekene. Så manglet ertepuréen litt krydder, noe mer salt og pepper hadde gjort susen.
Vi valgte begge entrecôte som hovedrett, og konklusjonen var den samme hos oss begge: Grei smak, men for mye stekt, og tilbehøret så bedre ut enn det smakte. Béarnaisen var også i beste fall lunken og hadde skilt seg. Vinkartet er ordinært – men ønsker du ikke en hel flaske får du flere varianter i glass. Ledsageren tok et glass Da Luca Pinot Grigio (Italia) til forretten, og fikk en tørr og fin vin. Så kom glasset med rødvin samtidig som den hvite, selv om vi hadde understreket at rødvinen skulle ledsage kjøttet. Serveringen av vann skjedde også én enkelt gang. Her hadde en flaske på bordet vært å fortrekke, slik at vi i det minste kunne fylt opp glassene selv.
Men rødvinen, en fransk Côtes du Rhone (Gabriel Meffre) til 115 kroner glasset, var en en grei makker til kjøttet.
Vi valgte å avrunde med en iskrem, en italiensk pistasie, anrettet i sjokoladeskål og toppet med ristede nøtter. Denne kom tydelig rett fra fryseren, i kaldeste laget og måtte stå noen minutter før sjokoladen i bunnen lot seg knekke.
Totalen denne kvelden, inkludert to kopper svart kaffe, kom på 1500 kroner, og vi følte ikke helt vi fikk valuta for pengene på Sola. Kjøkkenet har gode intensjoner, men klarer ikke helt å leve opp til ambisjonsnivået.