"Ratchet & Clank"-serien har alltid vært blant spillene som aller best har lyktes med å lage plattformspill både barn og voksne kan more seg over. Vanskelighetsgraden er høyere enn i Lego-spillene, utfordringene flere og mer varierte, og humoren har ofte den doble bunnen som gjør at den appellerer til store og små på ulik måte. Samtidig er det et skytespill av det "trygge" slaget, fordi tegneseriepreget er så åpenbart.
Det nye spillet om dette sjarmerende tospannet tar oss helt til begynnelsen og forteller hvordan de møttes og hvordan det kan ha seg at de har frest rundt i verdensrommet for å løse problemer i over et tiår. Spillet spiller skamløst på den planlagte filmen basert på spillet, og metaøyeblikkene er mange. Heldigvis takler utviklerne den viktige balansegangen det er å porsjonere ut informasjonen i passelige mengder, slik at stoppene i spillingen ikke blir for mange og for lange. De har også smidige løsninger for opplæringsdelene, slik at de blir mer eller mindre sømløst integrert i selve spillingen.Våpenpakkene er akkurat like elleville som før, man kan for eksempel slynge discokuler mot fiendene for å få dem til å bryte ut i dans, noe som er både praktisk og underholdende.
Det er riktignok en del elementer ved spillet som virker noe utdatert og som bærer preg av gjenbruk fra gamle spill, men det gir også en fin følelse av gjenkjennelse. Det er ikke uten grunn at vi har latt oss fascinere over den langørede Ratchet og hans blikkboksvenn i så mange år, og gjensynet blir derfor gledelig til tross for at de helt store innovasjonene glimrer med sitt fravær.
Les også: