Nintendo har tydeligvis en forkjærlighet for å boltre seg i brukskunstens verden når de skal gjenopplive noen av de mer perifere skapningene i rørleggeren Marios velbrukte univers og nærmeste bakgård. Den rosa klatten Kirby har gitt seg i kast med både garn og malerpensler tidligere. Denne gang er det det grønne sjarmtrollet Yoshi som har tatt strikkepinnene fatt, og resultatet er et av de visuelt sett mest gjennomførte spillene jeg har sett på lenge.
Hele verdenen består av strikkede figurer, gjenstander og omgivelser, bare avbrutt av en og annen hekleduk. Men uansett hvor trivelig det ser ut i innledningen, skal ikke innbyggerne i dette garneldoradoet få slå seg til ro med rette og vrange spesielt lenge. Det hele starter med at Yoshis erkefiende rakner alle bortsett fra to Yoshier, tar med seg nøstene og stikker, antakelig for å gå i gang med tidenes restegarnprosjekt. Slik kan vi jo ikke ha det, så det er bare å legge ut på garnjakt for å få vennene tilbake.
Og det er her spillet ganske raskt får vist sin allsidighet. Mekanikkene er de samme som i tidligere Yoshi-spill, men man har klart å beholde garntematikken gjennom hele løpet. Banene er varierte og til dels veldig utfordrende, men spillet er også utstyrt med en enklere modus for de yngste spillerne. En sjenerøs mengde tilleggsoppdrag, samt god tilrettelegging for folk med det minste snev av samlemani, gir spillet den slitestyrken som skal til for at man kan more seg med dette i lang tid, enten alene eller sammen med en medspiller.