Halvhjertet repetisjonsøvelse

I det nyeste skuddet på Lego-spillstammen kan du blant annet oppleve hvordan det er å være dinosaur. Ikke så overvettes spennende, viser det seg.

Lego-spillutviklerne i Traveller's Tales har alltid vært flinke til å fange opp hvilke filmer som er i ferd med å bli det helt store blant barn i alle aldre, og stort sett har de gjort en strålende jobb med å bygge filmene om til humoristiske barnespill hvor Lego-figurer spiller alle rollene. Spillene har — delvis med rette - fått kritikk for bare å være gjentakelser av hverandre, men i løpet av de siste årene har vi likevel fått mange nye elementer.

Blant annet har den åpne verdenen man boltrer seg i mellom oppdragene, gradvis blitt større og mer betydningsfull. I spill som "Lego Marvel Super Heroes" har ungene våre frest rundt i den åpne verdenen i timevis, og stadig funnet nye og spennende ting. Det er imidlertid lite som tyder på at suksessen vil bli gjentatt i dette spillet.

Først og fremst fordi verdenen framstår som så kjedelig, intetsigende og forvirrende. Man vaser rundt uten spesielt mye mål og mening, og møter stort sett på oppgaver som må løses av en annen figur. Vedkommende befinner seg for det meste på et ukjent sted, og man skal være veldig spesielt interessert for å spore ham eller henne opp.

04-0472.jpg

Selve historiedelen er heldigvis bedre, men også her får man etter ganske kort til en følelse av å gjøre det samme hele tiden. Stemningen fra filmene er ikke spesielt godt ivaretatt, og det hele virker nokså halvhjertet. Selv den vante slapstick-humoren sliter med å treffe blink, kanskje fordi den virker så påtatt og lite i tråd med filmenes handling.Det skal noe ting å finne nye vinklinger hver eneste gang når man har såpass mange Lego-spill på samvittigheten. Men dette virker såpass ferdigtygd at man med fordel heller kan hente fram et av de gamle spillene igjen i stedet for å anskaffe dette.