I kjent stil har man laget et barnevennlig konsept, men samtidig har det japanske selskapet beveget seg et godt stykke bort fra sine velbrukte formler. Resultatet er et spill som oppfattes som både nyskapende og ikke rent lite avhengighetsskapende.
Konseptet med online-skytespill hvor to lag kjemper mot hverandre, er etter hvert velkjent. Mange påpeker at sjangeren har stagnert, men så var det kanskje ikke så mange vrier igjen å prøve heller, om man først skulle komponere spill hvor mennesker sniker seg omkring og skyter på hverandre.
Nintendo har imidlertid avslått å forholde seg til uskrevne sjangerregler, og har i stedet funnet opp et helt nytt konsept: Det er om å gjøre å dekke mest mulig av kampområdet med maling. I tillegg spiller du en person som når som helst kan transformeres til en blekksprut. Dette er blant annet nyttig om du vil gjemme deg for motstandere, transportere deg selv raskere omkring, eller fylle opp malingslagrene. Man får riktignok ikke anledning til å kommunisere med lagkameratene, men ved å bruke gamepaden kan man i det minste finne ut hvor de befinner seg, samt få en indikator på hvilke områder som sårt kunne trengt litt maling.
Rent bortsett fra den provoserende musikken og sporadiske tilfeller av fullstendig utklassing, er hver kamp en stor fornøyelse. Man blir plassert på et vilkårlig lag, og det er aldri godt å si hvilke våpen verken lagkameratene eller motstanderne har valgt. Og siden hvert våpen og sub-våpen har ulike bruksområder, blir ingen kamp lik, man må legge opp taktikken på nytt hver gang.
Etter hvert som man får mer erfaring, går man opp i level, tjener penger, og samtidig låses flere antrekk, våpen og baner opp. Det kan også se ut til at flere muligheter vil bli lansert etter hvert. Alt dette gir spillet stor slitestyrke. Så får vi heller bære over med en noe anonym kampanjedel og nintendisk masete introduksjonsfigurer.