Jeg har tidligere vært noe lunkent innstilt til Nintendos rosa ballong Kirby, og har ofte tenkt at han representerer et slags fattigmanns-Mario-konsept. Og vel er det mye i oppbygningen av brettene som er til å kjenne igjen, selv om det lekne plastelina-designet og spillmekanikken i stor grad avviker fra spillene om den mer kjente rørleggeren.
I denne varianten er vår rosa venn tilsynelatende fratatt all muskelstyrke, dermed må man styre vedkommende over skjermen ved hjelp av den lille pinnen som følger med skjerm-kontrolleren til Wii U'en. Og det er her jeg stusser litt. Hva er vitsen med å lansere spillet til Wii U når man uansett blir sittende å glo ned på skjermen man holder i hendene? Forrige Kirby-spill med samme konsept ble lansert til Nintendos håndholdte konsoller, og det hadde kanskje vært det beste med dette spillet også, spesielt siden flerspillerfunksjonen er noe uengasjerende.
Når det er sagt, byr spillet på mye god plattformmoro med relativt lav vanskelighetsgrad. Man tegner opp regnbuer som den lille rosa ballen beveger seg langs, og man kan også bruke disse til å sperre for hindringer og fiender. En rutinert spiller vil komme seg relativt kjapt igjennom hele spillet, men det byr på akkurat passelig med utfordringer for barn fra fem-seks-årsalderen og litt oppover.
Spillet er lett å sette seg inn i, byr på rikelig med hint om du mot formodning skulle stå fast, og designet er rett og slett nydelig. Musikken er stilig og spenstig. Kort sagt: Her får du plenty med underholdning uten å måtte anstrenge deg så altfor mye.