Man kan fort ta for gitt at et 15 år gammelt spill er utdatert. Men flere oppussinger av de klassiske Zelda-spillene har vist at disse kan ha en imponerende slitestyrke, og "Majora's Mask" er ikke noe unntak. Spillet har fått et visuelt løft, 3D-effekten fungerer akkurat som den skal og bilder og farger er kraftige og med god dybde.
Men det er selve historien som gjør at dette spillet stikker seg ut fra mange av de andre Zelda-variantene. Det er med rette blitt karakterisert som det mørkeste spillet i serien, og allerede i innledningen begynner den dystre stemningen å senke seg. Det er noe foruroligende ved mange av figurene du møter, og hele konseptet med at en del ting nullstilles for hvert hovedoppdrag som gjennomføres, er med på å understreke den smått absurde atmosfæren.
Den klassiske kampen mellom det onde og det gode får også en ekstra nyanse, ved at skurken Skull Kids historie fortelles et stykke ut i spillet. Man kan ikke unngå å få en viss sympati for stakkaren, som holdes som en slags gissel av en ondartet maske.
I et spill hvor man i stor grad er overlatt til seg selv når det gjelder å finne ut hva i huleste det går ut på, er også den stadige kampen mot klokka en vesentlig faktor. Vår helt Link skal ut og finne ulike masker for å unngå at månen ramler ned, og dette skal gjennomføres i løpet av tre døgn. Det finnes ulike metoder for å få tiden til å gå saktere, men de stadige tidsfristene bidrar likevel til et betydelig stressmoment, spesielt når man innser at man har kastet bort uhorvelig mye tid på noe som ikke har noen ting som helst å gjøre med hovedoppdraget.