Koselig Mario-spinn off

Den søte, lille soppen vi kjenner fra Mario-spillene klarer seg overraskende bra på egen hånd.

Det er veldig mye ved designet på "Captain Toad: Treasure Tracker" som viser det nære slektskapet med den kjente og kjære Nintendo-rørleggeren Mario.

Denne typen spin off-produkter er ikke alltid like vellykket, heller ikke i Marios solide univers. Denne gangen klaffer det imidlertid bedre enn på veldig lenge.

Sopptur

Hovedpersonen her er en av de små soppene, og starten på eventyret er omtrent den samme som Mario og prinsesse Peach gang på gang opplever. Soppen skal med andre ord ut og lete etter en rosa jentesopp som er blitt kidnappet av en utrivelig skapning.

Til forskjell fra sine forgjengere, kan han ikke hoppe, og da kan man fort mistenke utvikleren for å ville skape et enklere spill for de minste. At brettene er usedvanlig korte, forsterker dette inntrykket.

Etter ganske kort tid viser det seg imidlertid at vi har tatt grundig feil. Dette er tredimensjonale pusleoppgaver som krever at man både vrir hjernen og at man har god timing.

Det som så ut til å være koselig plankekjøring forbeholdt de minste, blir etter hvert temmelig krevende, også for de mer drevne.

Minispill

Det kan være fristende å kalle dette en stor samling minispill, for banene er relativt korte.

Det er ikke dermed sagt at man kommer i mål med det første, i hvert fall ikke når man har kommet et stykke ut i spillet. Her er det om å gjøre å plukke med seg godsaker som trengs for å låse opp flere baner, man må stadig snu og vende på brettet for å få oversikten og finne ut hvilken vei man skal sende den lille soppen, og man må bevege seg i rette øyeblikk for ikke å bli oppdaget av de tallrike fiendene.

Eventuelt kan de uskadeliggjøres ved å kaste neper, av alle ting. I dette spillet har også gamepaden en mer åpenbar funksjon enn i mange av forgjengerne, ved at man ofte må trykke på brettenes ulike bestanddeler for å få dem til å flytte seg opp eller ned eller til siden for å på den måten klargjøre veien for vår helt. Det kan minne litt om en veldig avansert versjon av Rubiks kube.

Til tross for at konseptet virker ganske låst, er spillbrettene overraskende varierte, spillmekanikken fungerer stort sett bra, og utfordringer på flere nivåer gjør at dette kan appellere både til store og små. Midt i blinken for deg som vil spille sammen med ungene, altså.