Gammel moro blir ikke helt som ny

Når man nå har pusset opp tre gamle spill og gitt dem ut i samlet form, får vi selvsagt mye spill for pengene. Men samtidig blir det litt for klart at tiden har løpt fra spill som opprinnelig ble laget for Playstation 2. Det er én ting å spole tilbake fra en konsollgenerasjon til den forrige, men når man hopper enda et hakk bakover, får vi en takknemlig påminnelse om hvor mye bedre grafikk og spillbarhet er blitt i løpet av relativt få år.

Når det er sagt, er jo dette skikkelig morsomme spill, i krysningen mellom snikespill og mer tradisjonelle plattformeventyr. Brettene er fargerike og fine, med utpreget tegneserieestetikk. Den klassiske oppbyggingen mot stadig mer krevende boss-finaler, samarbeidet med de medsammensvorne og samlingen av gullmynter funker fint, og det er lett å la seg underholde. I hvert fall en stund.

Denne trilogien er helt grei hvis man først og fremst ønsker å mimre seg tilbake til tidligere tiders opplevelser i selskap med den sjarmerende Sly Cooper og hans vittige venner. Spillet klarer imidlertid ikke å leve opp til den standarden for barnespill vi har blitt vant til etter at Playstation 3 og 4 kom på markedet. Heldigvis, får vi nesten si.