Lite nytt, men mye moro

Da det ble klart at filmprodusentene hadde tenkt å dra den relativt tynne Hobbiten-boka ut i en trilogi, var det mange som uttrykte en aldri så liten porsjon sunn skepsis. Mange mente da også at man med fordel kunne kuttet bort store deler av den første filmen. Ikke minst sett i lys av dette, er det en fornøyelig opplevelse å vende tilbake til Middle-earth som Lego-figur. For TT Games klarer å skape et akkurat passe langt spill basert på den første boka, uten at det virker langtrukket.

Utviklerne drar naturligvis fordel av sitt format og ikke minst Lego-spillenes egenart, hvor det legges opp til at man må spille igjennom brettene flere ganger for å åpne de ulike bonuselementene. På den måten merker man lite til at historien kanskje ikke er tidenes mest handlingsspekkede.

Godt stemmeskuespill

For en del spill siden gikk Lego-figurene fra å mumle til å snakke. I dette spillet, som i Ringenes Herre-spillene, er dialogen hentet fra filmen, så vi får med andre ord gleden av å høre skikkelige skuespillere og ikke noen annen rangs etterlignere.

I Lego The Movie-spillet ble vi for første gang introdusert for Lego-bygging med oppskrifter som lignet de man finner i pakkene med mer fysiske Lego-klosser. Dette konseptet er videreført i det første spillet om Bilbo og dvergvennene hans, selv om det kanskje ikke virker like naturlig som i førstnevnte spill. Ellers er dette et klassisk eksempel på et spill hvor du vet akkurat hva du får, men det er helt greit, siden det du får holder såpass høy kvalitet.

Det noe repeterende preget betyr heldigvis ikke at utviklingen har stått på stedet hvil. Spillene har gradvis forbedret alt fra grafikk til spillbarhet, og dette spillet er ikke noe unntak. Bildene er spesielt flotte i filmsekvensene mellom brettene, og både visuelt og handlingsmessig har man vært tro mot filmen.

Samarbeidsaspektet er kanskje enda mer til stede i dette spillet enn i de drøyt 20 forgjengerne, ikke bare når to spiller sammen, men også når man spiller alene. Du er nødt til å hente hjelp fra turkameratene for å løse mange av oppgavene, og det fører ofte til litt kjærkomment hodebry, for det er ikke alltid løsningene gir seg selv. (Det er kanskje best å alliere seg med en tiåring, de forstår dette).

Litt rusk i maskineriet skal det jo være. Det er ikke til å komme bort fra at alle dvergene og redskapene deres ligner hverandre litt mer enn de ideelt sett kunne ha gjort, dermed blir det fort en del kløning når man skal finne rett dverg til rett oppgave. Og som vanlig kan det være litt plundrete å bytte til rett person når det er flere enn to figurer på skjermen på en gang — noe det vanligvis er, vi reiser tross alt rundt i Middle-earth sammen med et halvt snes dverger, en hobbit og en trollmann.