Årets spill har en ny hovedperson, den unge halvpøbelen Delsin, en mann med indianske aner som bor i en forstad til Seattle sammen med stammen sin. Han er tydeligvis et åpent gnagsår for sin politiansatte bror, og erter stadig på seg lovens lange arm som følge av sin grafittikunst og andre ureglementerte sprell.
I Delsins verden finnes det en rekke mennesker med ulike superkrefter, men storsamfunnet ser ikke med blide øyne på dem. De kategoriseres som bioterrorister, og store, såkalte DUP-styrker jakter på dem. I sin iver etter å få has på terroristene, har de stengt av store deler av byen, og overvåkningen er massiv.
Når en fangetransport havarerer i nærheten av Delsins hjem, kommer han helt tilfeldig i fysisk kontakt med en av disse såkalte bioterroristene, og blir smittet av mannens krefter. Og så har vi det gående.
Delsin tilegner seg i løpet av spillet stadig flere egenskaper. Vi kan godt kalle dem superkrefter. I de innledende fasene kan han skyte med hendene, sende ut granater, løpe sykt fort, fly i korte perioder, reise gjennom lufteventiler som en annen rørpost, og slå ut fiender ved hjelp av røyk. Etter hvert som han bekjemper fiender og samler ulike selvlysende fragmenter, blir egenskapene oppdatert, og etter hvert kommer det flere.
Som i tidligere spill er det mye som handler om valgene du tar. Du blir, enkelt forklart, presentert for en rekke situasjoner hvor du må velge om du vil være snill eller ond, og egenskapene du tilegner deg i løpet av spillet, påvirkes av hvilken side du plasserer deg på.
Spillet er til tross for alle disse vriene relativt enkelt å sette seg inn i. Utviklerne har også gjort god bruk av touchpanelet midt på kontrolleren.
Det jeg imidlertid var aller mest nysgjerrig på ved dette spillet, var om grafikken var så fantastisk som vi er blitt lovet. Presentasjonen på Gamescom i Köln i fjor var lovende, og det er en fornøyelse å kunne fastslå at forventningene blir innfridd og vel så det. Dette spillet viser til det fulle hvor bra det kan gå når utviklerne ikke trenger å tenke på at spillet skal tilpasses flere ulike konsoller med varierende yteevne. Det som også fascinerer, er detaljrikdommen. Bybildene fra Seattle er til tider spektakulære, omgivelsene og de snødekte fjellene i bakgrunnen er glassklare når du hopper fra tak til tak på flukt fra de tallrike fiendene.