[/caption]Matt Groenings gule familie var en menneskelig videreføring av hans kultopphøyde Life in Hell-tegneserie. Simpsondebuten kom på sketsjeprogrammet The Tracey Ullman Show i 1987 og nå, tjuetre år senere, får vi tjueårsjubileet på DVD: et animert univers fylt av figurer og karakteristiske stemmer som kanskje annenhver levende person i dag har hørt om.
Nittitallsvennene mine ser plutselig veldig mye bedre ut!
The Simpsons handler om fantastiske stemmer som fremfører herlige replikker til middels bra animasjon. Denne kombinasjonen er grunnen til seriens enorme suksess, og hvorfor det er slik har nok å gjøre med de kresne ørene våre.
Tenk etter: i de andre animasjonsseriene du liker, er det noe særpreg over stemmene? Hvis det er det, er sjansen stor for at det er en serie som ikke skiller seg nevneverdig ut visuelt. Desto mer spektakulær animasjon, desto mindre særpreget stemmelegging.
The Simpsons har overlevd sine første tjue år mer på tross av enn på grunn av animasjonen, og i sesong tjue skal dette endres. Mer om det senere.
[/caption]Og nettopp mitt nære og familiære forhold til figurene gjør en slik fin liten beretning om hvordan Homer og Marge ble sammen, til noe mye større.
SE OGSÅ: David Lynch innrømmer: «Jeg elsker Mad Men.»
[/caption]Første del av av sesong 20, frem til episode ni, ser helt vanlig ut hva angår grafikk og animasjonsteknikk. Men fra episode ti skjer den andre store endringen siden serien fikk fast intro i sesong to: herfra er Simpsons i 720p High Definition!
Den nye introen og den nye teknologien begynner med episoden Take My Life Please, hvor Bart kledelig nok skriver «HDTV is worth every cent» på tavla og lager et tydelig skille i Simpsons-sagaen: åpningsvignetten inneholder enkelte kjente elementer, men alt er tydelig annerledes og tilført så mye mer. Lyden er heldigvis fortsatt den samme, men utseendet har nå fått en fortjent løft. Fargene er klarere, kontrastene sterkere og scenene mer detaljerte. Enkelte animasjoner kan se ut som billige effekter lagt på i ettertid, men totalt sett er Simpsons anno 2008 et veldig godt visuelt håndverk.
SE OGSÅ: min anmeldelse av Simpsons sesong 13!
[/caption]Det er naturlig å nevne den svært rørende og herlige sisteepisoden Coming to Homerica, hvor de norskættede innbyggerne i nabokommunen Ogdenville flytter inn i Springfield grunnet økonomisk nedgang i egen kommune. Her hylles forskjellene mellom folk og gleden ved forskjellene gjennom Maggies første ord, akevittdrikking på Moe's og avslutningsdans til lausslåtten Hopparen, gjort kjent av Øystein Sunde i hans Gammalosten. En episode som er artig å se for en nordmann.
Ogdenville-episoden er egentlig symptomatisk for Simpsons på totusentallet med sin omtanke og nestekjærliget, og er et godt eksempel på at Simpsons har blitt mye snillere med årene. Noe du må kjenne etter selv om du liker eller ikke.
SE OGSÅ: Norge var også nevnt i sesong 22, som hadde premiere i USA i september!
Siden jeg etter hvert har lært meg å kjenne familien Simpsons såpass godt gjør det kanskje ikke noe at det ikke er like utagerende og hylende morsomt lengre, siden det nå er som super kvalitetstid med gamle nittitallsvenner å regne.
Og ikke bare det: nittitallsvennene mine ser plutselig veldig mye bedre ut.
The Simpsons sesong 20 er ute på DVD nå, og anmeldelsen er basert på 11 av 21 episoder.