[/caption]En kjær venn av meg lanserte overskriften "Shame on a wigga" idet tonene til "Blunt Cruisin'" duvet over Vikascenenens unge, smådrita og sjeldent entusiastiske publikum. Collegerap-fenomenet Asher Roth skal imidlertid ikke lastes for at han er hvit, enkel og populær. En anklagende finger må derimot rettes mot Øyas bookingansvarlige: Om dette er den beste hiphop-headlineren dere er i stand til å hoste opp, kan dere like gjerne droppe hele greia.
Å måtte ty til å hale ungjenter opp på scenen under en konsert hinter ofte om grunnleggende artistiske mangler, og Roths sparsommelige substans som lyriker og begrensede opplegg som MC kamufleres ikke akkurat underveis; her hales tiden ut med platt mellompreik som pendler mellom weed-slogans og hul selvhjelpslingo, mens en låt som "As I Em" vil for evig og alltid peke på én ting: Hvor spinkelt rustet han er til å møte sammenligninger med en viss annen populær hvit rapper.
"I Love College" (i typisk opportunistisk ånd omdøpt "I Love Oslo" for kvelden) er i seg selv en pervers genistrek, men Asher Roth makter utrolig nok å engasjere publikum også før denne avslutningen. Han er en flink selger, og stemningen er såpass jovial at det i sporadiske øyeblikk er lett å glemme hvor lite denne kremmeren faktisk har å by på. En skuffende avslutning på fredagen, det her.