Å brenne konsertkruttet, den eneste hiten man har hatt, umiddelbart, kan være veldig bra. Og når Cut Copy åpner europaturnén sin med å spille nettopp 2008-hiten som har æren for gjennombruddet deres, "Lights and music", er publikum på Rockefeller fullstendig med. Gjensynsgleden konkretiseres i form av dansing, hoiing og synging - men dersom den nevnte strategien skal benyttes, er bandet nødt til å følge opp også på neste låt. Og neste. Og neste.
Det er ikke det at Cut Copy ikke har flere bra låter det står på - men de er ikke et veldig sterkt liveband. Vokalist og synthesist Dan Whitford jobber ræva av seg for å levere, og prestasjonen står det meste av tida i stil med innsatsen. På sin venstre side er han flankert av en bassist som ser ut som han kunne tenke seg å være alle andre steder enn på Rockefeller - han surmuler, vagger uengasjert delvis i takt med musikken og stirrer utrykksløst utover et publikum på et sultent publikum i stigende rus. I tillegg ligger alt for store deler av bandets karakteristiske koringer og det soniske bakteppet for øvrig på teip - og understerker det faktum at Cut Copy hører hjemme i studio fremfor på en scene.
Den timelange gigen på Rockefeller minte egentlig i større grad om et vorspiel enn en konsert. Hit kom folk som ville danse, synge, drikke og bli klar for fest - og nettopp det fikk de. Oppbyggingsmessig kunne også selve konserten minne om et vorspiel; mye umiddelbar gjensynsglede, et par øyeblikk der man lurer på hvorfor i alle dager man dro hit, og topp trøkk og stemning like før man må stikke.
Cut Copy er på turné for å promotere sitt tredje album, som slippes på nyåret. Smakebitene man fikk servert derfra funket i varierende grad - "Where I'm Going" var like fargeløs live som i nedlastet form, mens andre låter var mer rocka enn det den synthbefengte elektropoptrioen har levert tidligere. Å spille for mange nye låter på konsert er risikosport; og også denne kvelden er det tydelig at publikum helst vil ha låtene de kan synge med på. Og når de får det, er det heller ingenting å si på opplevelsen. Cut Copy er best når de holder trøkket oppe - da har de det dansende publikum i sin hule hånd og glatter de lettere over sine svakheter som liveband.