Den Los Angeles-baserte duoen No Age kapret massive mengder velfortjent blogg- og hypeterreng etter utgivelsen av Nouns i 2007. I 2010 er de tilbake med Everything In Between - og siden sist har Randy Randall og Dean Allen Spunt lagt vekk den mest bråkete gitarstøyinga og tonet ned tempo i sin enkle, men intense indierock et par hakk.
Med førstesingelen "Glitter" som et udiskutabelt høydepunkt sparker de fire første låtene (og til dels de to påfølgende) i gang Everything In Between på best tenkelige måte; kort, konsis og perfeksjonert musikk i skjæringspunktet mellom støyrock, shoegaze og garasjepunk. Desperasjon, energi og resignasjon kanaliseres ut på en måte det er umulig å ikke la seg gripe av - og det er nettopp denne nerven No Age mister mot slutten av sitt nye album. Andre halvdel av skiva blir rett og slett for anonym og innadvendt - et par av de mest dronete partiene er for all del fine, men det blir for mye av det.
Rolige, balladeaktige "Common Heat" må også nevnes spesielt - her formidles sårhet og håpløshet på en ny måte i No Age-land, over rolig gitar og et nedstrippet lydbilde.
Det absolutt beste med Everything In Between er den umiddelbare nærheten man føler til musikken - den manende vokalen har mye av æren for dette, selv om den til tider blir masete og nasal. Men albumets første halvdel sniker seg langt godt under huden - og blir der såpass lenge - at man kunne levd godt på det uten de seks siste låtene.
No Age - "Glitter"