"Are you ready for some crazy South American fun?!" Det er lengstemann i Bonde do Role som spør. Han er kledd i en Pikachu-onepiece. Sammen med ham på den knøttlille Tårnlunden-scenen har han to av sine beste venner. Mer skal ikke til: Med heiaropet "I love boys, boys" ("Brazilian Boys") er en av de gøyeste festene på lenge i gang - med den brasilianske trioens internasjonale cocktail av gjøglete dansemusikk som lydspor.
De tre danser, publikum danser, og maskoten deres - en papegøye med ståpikk - danser, til låter som omhandler chillipepper, at James Bond er homofil, og - selvsagt - ekstrem danselyst. Ikke rart at congalinjen til Laura Taylor, gruppens kvinnelige tredjedel, aldri egentlig helt rekker å dø hen før konserten etter tre små kvarter er over.
Bonde do Rolê på Slottsfjell 2013. (Foto: Tom Øverlie, NRK P3)[/caption]All honnør for sceneplasseringen, for øvrig. Noen titalls meter lenger ned har nemlig headlineren Biffy Clyro karret til seg nesten hele Slottsfjell-publikummet. For i denne lille kroken finnes det akkurat nok plass til at den brokete gjengen som av forskjellige grunner heller er her kan få svinge seg sammen med Bonde do Role-medlemmene i en slags LOL-moshpit.
"I'm having a fucking good time!" gliser Pikachu, mens hans korpulente kamerat - også kledd i en lodden heldress - tørker av seg pannesvette fra bak DJ-pulten. Så latterlig god er den såkalte stemningen at når siste låt pumpes utover lunden - en remiks av surfrock- og Family Guy-klassikeren "Surfin' Bird" - fylles det lille skuret av en scene med tyve-tredve spretne publikummere, mens Taylor svinger seg i den ene høyttalerstolpen.
Så gøy har samtlige det at selv festfiksere som Sirkus Eliassen (ser jeg jommen ikke storebror Magnus foran scenen?) sannsynligvis er villige til å selge venstre testikkel til høystbydende for å like enkelt kunne spre rundt seg med hemningsløs og deilig idioti.