[/caption]Filmer som Halloween, Fredag den 13nde og Motorsagmassakren har alle fått sine remaker de siste åra. I år er turen kommet til A Nightmare on Elm Street.
Nå er den ute på blu-ray og dvd, og resultatet er litt skuffende. Hva er det filmskaperne vil med dette? Det dreier seg ihvertfall ikke om å forbedre originalen.
Den nye versjonen ser veldig bra ut, og har et bombastisk lydspor. Men den har lite av originalens smarte bruk av sjangerens konvensjoner.
Vi møter et knippe ungdommer som oppdager at de deler samme mareritt. En forbrent mann med rødstripete genser, hatt og knivhanske jager dem i en lek på liv og død.
De begynner å ane at om man dør i drømmen, dør man i virkeligheten.
Ungdommene forsøker å finne ut hvorfor han er etter dem, og oppdager skjulte hemmeligheter fra fortiden.
Michael Bay er en av filmens produsenter, og det gjør sitt til at filmen blir et glansbilde uten dybde. Alt ser veldig flott ut, og det er åpenbart lagt ned mye jobb i scenografien.
Men jeg kjedet meg altfor ofte i løpet av filmen, blant annet fordi actionscenene er uinspirert filmet, og fordi jeg aldri gidder å bry meg om noen av figurene som risikerer å bli Freddies ofre.
[/caption]De unge skuespillerne i A Nightmare on Elm Street er pene, men i overkant anonyme.
Det hederlige unntaket er Rooney Mara, snart aktuell som Lisbeth Salander i den amerikanske nyinnspillingen av Menn som hater kvinner.
Hun utstråler en annerledeshet som gjør at hun utmerker seg positivt.
Den mest interessante figuren i filmen burde vært Freddy Krueger, spilt av Jackie Earle Haley, kjent fra Watchmen.
Hans problem, og mitt, er at bildet av Robert Englund som Freddy i originalen sitter klistret i manges bevissthet. Og der er Haley nesten dømt til å mislykkes.
1984-Freddy var kul, morsom, mystisk og litt skremmende. 2010-Freddy er bare litt skremmende.
[/caption]Den originale A Nightmare on Elm Street er regnet som en klassiker i sjangeren, så remaken hadde tøff motstand fra starten av.
Wes Craven er nok også en smartere regissør enn Samuel Bayer. Men Bayer, som har fortid som musikkvideoregissør, debuterte tross alt med denne filmen.
Nå jobber han med oppfølgeren, og det skulle i det minste være enkelt å overgå den originale toeren. Den sugde!