HANDLER OM: Irsk gatemusikkant med hjertesorg og gode viser, treffer tsjekkisk imigrantjente med behov for å reparere støvsugeren. Disse to litt «utenforplasserte» menneskene nærmer seg hverandre etter hvert, når det viser seg at deres betydelige musikalske begavelse både gir grobunn for vennskap og god musikk.
En av filmens mange gode sanger vant Oscar for beste filmmelodi i år.
DOM: Dette er på mange måter en «liten» film. Men for et hjerte! For en musikalitet! For en sjarm!
Det er akkkurat en sånn type film som man av og til håper å få se: Akkurat passe ukonvensjonell, akkurat så god musikalsk som den bør være (og litt til), akkurat så sannsynlig at det både gleder og skjærer i hjertet. Med andre ord: Så ekte at man frydes!
Glen Hansard er en velkjent figur i Irland, med bakgrunn i filmen/gruppa Commitments. Marketa Irglova var kun 17 da filmen ble spilt inn, råbegavet og søt og fantastisk dyktig også som skuespiller.
Det er noe med kjemien mellom disse to som blir helt riktig. Først og fremst musikalsk - for dette er utgangspunktet. Men også rent menneskelig. Selvfølgelig blir de betatt av hverandre. Litt sånn i uttakt. Men de søker og svever rundt hverandre. Og det forholdet de får er først og fremst basert på respekt, gjensidig beundring og stor åpenhet; Dette er mennesker som vil hverandre vel. Og det må sies: Slutten er ingen sukkertøy-klisjé. Men helt riktig.
(Jo da, de to ble riktige kjærester underveis. Og er det visstnok fortsatt.)
Det er musikken som er det sentrale, musikken laget og fremført av Hansard og Irglova i fellesskap. Så man kan kanskje snakke om en slags musikal. Men først og fremst er det en herlig sjangerblanding, mye understreket av en gjennomført «dokumentarisk» stil. Ikke nødvendigvis så vakkert. Men uhyre treffsikkert og riktig for denne historien.
Gå å se selv, da vel!