Katrine Moholt forsøker seg som plateartist med «Sweethearts». Det er ikke særlig vellykket.
Platen er en musikalsk dusinvare der Moholt synger en blanding av gamle, velkjente slagere, tre av produsenten Ole Evenrud og to som hun har skrevet sammen med ektemannen Snorre Harstad.
Jeg lurer på hvorfor hun egentlig har gitt ut denne platen? Resultatet er blitt ganske kjedelig, pregløs musikk som går inn det ene øret og ut det andre.
Katrine Moholt makter ikke å tilføre velkjente slagere som «Darlin», «Rosegarden» eller «They don`t know» noe nytt eller gi dem et musikalsk uttrykk som er spennende. Av de sangene som er spesialskrevet til albumet, er tittellåten og «I write you a lovesong» helt greie. Stemmen til Moholt er helt ordinær, i en småkjedelig popproduksjon. Albumet appellerer neppe til andre enn hennes aller mest hengivne fans. Denne plateutgivelsen ikke er et must for dem som vil holde seg oppdatert på hva som er nyskapende og spennende i norsk musikkliv.
Anbefalte kjøp: «I write you a love song» og «Sweethearts».
KURT BAKKEMOEN