Maken til usjarmerende, uspennende, uoppfinnsom og vaklevoren suppe skal man nemlig lete lenge etter.
På den positive siden har utviklerne i Eurocom pøst på med et imponerende antall øvelser - fra tradisjonelle begivenheter som 100 meter sprint, hopp og høyde til et knippe gymnastikkøvelser, sykling, svømming, bordtennis og judo. For å nevne noe.
På de fleste av disse øvelsene er «Summer Games»-formelen (Commodore 64, 1984) for denne typen spill fulgt til punkt og prikke. Trykk veldig fort på et par knapper en stund og så på noen andre knapper etter nøye timing.
Det skal også sies at det er fullt mulig å hente endel moro ut av dette spillet når du konkurrerer mot venner og ukjente over nett, og når du jager etter verdensrekorder.
Men for å komme så langt må du virkelig kjempe deg gjennom et spill som fremstår som uferdig.
Den mindre pene grafikken og det spinkle lydbildet får det til å virke som om du konkurrerer i et sjarmløst, interaktivt ødeland. Mange av øvelsene er dessuten fullstendig uinteressante, kontrollsystemet er ofte knotete og innpakningen kunne med fordel ha vært mer proff og spennende.
Med andre ord: dette er på ingen måte verdig denne generasjonen konsoller. «Beijing 2008» både kunne og burde være betydelig mer spektakulært.