HANDLER OM: Sliteren Ramón lever og ånder for bydelsklubben La Luna i en industriforstad til Buenos Aires. Men medlemstallene har rast i takt med industrinedleggelsene og sterke krefter i lokalmiljøet vil legge ned klubben, og bygge casino og restaurant i stedet. Og på Ramóns hjemmebane er ting heller ikke som de burde.
DOM: Den voldsomme kollapsen i Argentinsk økonomi på begynnelsen av 2000-tallet er bakteppet for denne feelgood-historien uten store fakter, med et knippe hverdagsmennesker du får god tid til å bli kjent med - glad i. Litt for god tid må det vel sies, nesten to og en halv time er i overkant av hva som trengs her, og et par av bihistoriene engasjerer ikke like mye. Likevel, La Luna kunne lett ha blitt klissete melodrama i andre regissørhender, men Juan José Campanella faller ikke for fristelsen med overlessing. Han stoler på skuespillerne sine og med Ricardo Darín som limet i fortellingen lykkes han langt vei med den strategien. Darín, som omtrent har vært med i hver eneste argentinske film på norske kinoer de siste fem årene, har et ansikt som tåler de mange close-ups Campanella byr på, og innehar en mannen-i-gata sjarm som aldri føles påtatt. En varm, livsbejaende film om drømmen om forgangne tider og individ versus fellesskap har det blitt. Men altså, littegrann for lang.