(Bella Union/Bonnier Amigo)
Burde barbere seg oftere.
NRKs musikkprogram «Lydverket» hadde for litt siden en lengre reportasje om at det er veldig mange indieband med skjeggete image for tiden. Kanskje ikke et verdensproblem, vil noen hevde, likevel skaper denne hårveksten musikalske problemer. I hvert fall for denne flotte Seattle-kvintetten, som aldrende herrer med platesamling går berserk over for tiden. Med dette skjegget følger nemlig en viss grad av selvhøytidelighet, og dermed også litt ren og skjær døllhet. Hvilket er synd, for Fleet Foxes er helt fantastiske når de treffer med sin pastorale, mildt psykedeliske americana, hvor flerstemt sang og romklang går opp i en høyere enhet.
De har lyden og stilen i boks, men slett ikke nok låter til å overbevise helt på denne debuten. Mange av sangene er svært liktlydende, ofte fordi de ikke har så mye ved seg. Men høydepunktene er altså helt svimeslående nydelige.
Anbefalte kjøp: «Sun It Rises», «White Winter Hymnal», «Ragged Wood», «Oliver James»
THOMAS TALSETH