Britisk arbeiderklasse-feelgood har blitt en egen liten genre, etter suksesser som «I blanke messingen» og «Billy Elliot». Denne skipsverft-versjonen fra sør gjør ingen skam på den, men overrasker heller ikke veldig. Historien om 55-årige Frank som mister jobben og bestemmer seg for å svømme over den engelske kanal blir litt for trygg og etter malen. Dessuten, jeg krever ingen sosiologisk dybdeanalyse av arbeidsledighet i slike filmer, men er det bare å legge på svøm eller begynne å strippe dersom man står uten arbeid liksom? Her føles det rett og slett som et litt billig triks å plassere historien i en slik setting. Null bonus.
ØYSTEIN DAVID JOHANSEN