Ambisiøst på grensen til det avvisende.
Den gamle Emperor-sjefen Ihsahn nekter seg lite på sitt andre soloalbum, noe som for så vidt var tilfelle også på solodebuten «The Adversery» for to år siden. Albumet galopperer av gårde som en flokk villhingster, og i klassisk metaltradisjon rendyrker Ihsahn taktskiftene på en måte som få andre innen genren. Denne gangen er prog-tendensene enda tydeligere - vi får sågar et par gitarsoli som er plukket rett fra åttitallskatalogen innimellom - og Ihsahn insisterer også på å bruke fullt orkester i flere av låtene. Den pompøse, dystre ekstremmetal-aggresjonen (hvor det hele fungerer aller best) står i litt for sterk kontrast med de mer føleriartede stillestundene på «angL», ikke minst vokalt. Dette gjør at lytteren aldri rekker å plukke opp denne platens rikholdige enkeltkomponenter til å skape en helhet.
ANBEFALTE KJØP: «Misanthrope», «Elevator», «Threnody» og «Elevator».
STEIN ØSTBØ