Sol ute, mørk «indie»
«Indie» er så til de grader tilbake at det bare er et tidsspørsmål før et blodig «backlash» er i emning. Se opp for rasende folkemengder som løper rundt i gatene og barberer skjegget av følsomme, halvfulle Oslo-gutter etter endt Øya-festival i sommer. Før den tid kan vi hygge oss med Washington-kvartettens Death Cab For Cuties sjette.
Den kommer pakket i et omslag som sender tankene i retning en New Order-tolvtommer fra 1984. På innsiden finner vi en plate som er langt mørkere enn forgjengeren og gjennombruddet «Plans» (2005), og som innledningsvis bærer løfte om at bandet har gjenoppfunnet seg selv denne gangen. «Bixby Canyon Bridge» og «I Will Possess Your Heart» er strålende stykker, musikalsk søkende og arrangementsmessig detaljrike på en måte som bandet ikke har vært før.
Mot slutten flater albumet ut i det mer gjenkjennelige, selv om tekstene hele veien bærer preg av at sjef-Cutie Ben Gibbard nok har sett et forhold eller to kollapse siden sist. Denne trist-som-faenheten omsettes i tekster som er uvanlig ujevne, og gjerne går fra det slående til det pinlige i løpet av ett og samme vers. Den guttungeaktig tillitvekkende stemmen hans veier opp. Men noe mesterverk er «Narrow Stairs» ikke.
ANBEFALTE KJØP: «Bixby Canyon Bridge», «I Will Possess Your Heart», «The Ice Is Getting Thinner»
MORTEN STÅLE NILSEN