«Ace Attorney»-spillene har demonstrert at krim trives som plommen i egget som spillmateriale. Det gjelder også i det nyeste spillet i serien.
Som en slags interaktiv bildebok tar «Apollo Justice: Ace Attorney» deg gjennom kriminalsaker som er så gjennomført usannsynlige og overraskende at selv «CSI»-teamet og Sherlock Holms ville hatt problemer med å finne frem til sannheten.
Den største og mest påfallende forandringen fra de to foregående spillene i serien, er at vår gamle helt og hovedperson Phoenix Wright har blitt satt på benken til fordel for den ferske forsvarsadvokaten Apollo Justice.
Og selv om jeg merker et visst savn etter å se Phoenix Wright briljere i rettssalen med sine ukonvensjonelle metoder, er den uerfarne Apollo en veldig god erstatter som bringer frem minner om forgjengerens klønete prøvelser da han selv var en fersk forkjemper for sannheten.
Gjennom fire forskjellige oppdrag forsvarer du dine tilsynelatende åpenbart skyldige klienter mot anklager av groveste kaliber. I første omgang innebærer advokatarbeidet granskning av åsted, innsamling av bevis og å dra informasjon ut fra mer eller mindre snakkesalige vitner.
Deretter gjelder det å legge hjernen i bløt for å plukke vitners løgner i stykker og kjempe for at den alltid like absurde og usannsynlige sannheten skal komme frem i rettssalen.
Og historiene lever virkelig opp til forventningene. Her snakker vi absurde tvister som garantert vil gi deg den ene a-ha-opplevelsen etter den andre. Gradvis avdekkes et hendelsesforløp som gjerne ender opp med å være det stikk motsatte av det man først skulle tro.
Der Phoenix Wright tidligere tydde til knekking av abstrakte tankelåser og tradisjonelle tekniske verktøy i god «CSI»-stil, introduserer Apollo et nytt våpen av mer psykologisk art mot løgnaktige vitner. Gjennom å observere nervøse vaner og kroppsspråk avdekkes de svake delene av vitnemål og gir deg en anledning til å angripe fra riktig hold.
Det som kanskje imponerer mest i «Apollo Justice: Ace Attorney» er likevel hvor godt utviklerne i Capcom lykkes med å gi sjel og personlighet til de ekstreme skikkelsene man møter i og utenfor rettssalen.
Med en liten håndfull positurer og ansiktsuttrykk, samt et grundig arbeid i replikkskriving og kommentarer, gjøres skikkelsene på skjermen til uttrykksfulle skuespillere som tolker sine roller med engasjement og troverdighet.
Med stor innlevelse kaster de om seg med ufrivillig komiske replikker og bærer frem den karakteristisk småtørre humoren som gjør spillet til en herlig morsom og særdeles sjarmerende opplevelse.