Buzz-spillene har solgt i bøtter og spann her til lands. Det er ingen hemmelighet at nordmenn er et quiz-elskende folkeferd. Dessuten har spillene holdt en høy standard, trass i mange oppfølgere.
Noe av årsaken er trolig at quiz-temaene har vært gode i seg selv. Dessuten har spillmakerne vært flinke til å tilføre nye, morsomme elementer som begrenser forutsigbarheten og gir hvert spill et unikt preg.
Dessverre makter de ikke dette i «Buzz: The Pop Quiz». Temaet burde være godt nok i seg selv - hva er morsommere enn å høre og gjette på gamle hits? Dessverre er det hovedsakelig popmusikk fra 90-tallet det dreier seg om.
Hvem er målgruppen da? Unge, voksne som vil mimre tilbake? Familievennlig, som spillene har ry på seg for å være, er det i alle fall ikke. Små barn vet ingenting om 90-tallet, og foreldrene var ferdig med å fly på disco i denne perioden.
Dessuten blir det hele for amerikansk. Vi hadde kanskje ikke ventet oss Bertine Zetlitz og Jahn Teigen, selv om det hadde vært festlig, men litt mer internasjonalt kunne det gjerne ha vært.
Noen av kategoriene er også latterlig enkle, for eksempel en der man skal gjette hva sanger heter. Det er bare å lytte på refrenget, så vet man det etterpå. Et «mimrespill» skal vel stimulere mer enn korttidsminnet?
Det er nesten ingen nye elementer i spillet heller, og nå begynner vi å bli litt lei kakekasting og bomber. Gi oss noe nytt! Og da mener jeg ikke flashy studioer med blinkende gulv og artister på storskjerm. Jeg mener en oppfriskning av hele konseptet - bedre grafikk, nye måter å konkurrere på, familievennlige temaer og spørsmål som utfordrer og fenger.
Da tror jeg Buzz kan fenge i mange år til, i stedet for å ende opp som en slunken melkeku.