HANDLER OM: Den «vellykkede» New York-forfatteren og hennes sønn er på vei til forfatterens søsters bryllup. Søstrene hater, men elsker hverandre. Mor og sønn hater, men elsker hverandre. Søsteren skal gifte seg med en totalt mislykket kunstner, hvis eneste prestasjon i livet er en ukledelig bart (Og den er ment å være morsom). Brudgom og brud elsker, men hater hverandre. Legg så til en fjern ektemann, en drittsekk av elsker, totalt uspiselige naboer. Alle hater, men elsker hverandre. Bortsatt fra naboene, da. Mot dem er det rent hat.
DOM: Dette er så langt unna en komedie man kan komme, om man fortsatt skal kalle det en slags komedie. Der en eventuell latter måtte komme i konflikt med djevelskap, velges konsekvent djevelskapen. Det er dessuten konsekvent uamerikansk filmskaping; knapt noe er gjort for å tekkes publikum.
Rollene er forferdelig godt gjennomført. Nicole Kidman er på sitt aller, aller beste, som - omtrent - det verste menneske man kan tenke seg: Intelligent manipulerende, grassat selvopptatt, hjerteløst og hensynsløst selvdyrkende - ren psykopati, ikledd den uimotståelige drakten av en elskende mor.
Dette er sjelevold av verste - og beste skuffe. Som bare overskygges av at det kalkulerte kaos i innledningen blir litt for uhåndterlig og strukturløst kaos mot slutten.