Fort unnagjort etter lang ventetid.
Ida Maria (Sivertsen) har vært en av de mest omtalte debutantene på flere år. Det har på mange måter vært fortjent; Ida Maria har i lengre tid allerede imponert både fra scenen og med noen radiosingler som har vært like energiske som effektive overfor hype-maskineriet. Hun har det travelt på debutplaten også. Den er ferdig på en halvtime og etterlater et aldri så lite, heseblesende tomrom. Ida Marias største fortrinn er stemmen - en hes, intens og herlig aggressiv stemme som sliter ordene i filler etter tur. Uttrykksmessig ter hun seg som en rastløs pønk-chic innestengt i et garasjelokale, men med tidvis melodiske tyggegummielementer som fremdeles har et kledelig preg av tidlig Chrissie Hynde og Pretenders over seg. Likevel er det ikke å nekte for at Ida Marias etter hvert velkjente sceneenergi ikke helt kommer til sin rett på platens mer anonyme spor. Vi er så godt kjent med henne allerede at det ikke føles som om hun tar skrittet langt nok videre fremover nå som debuten endelig er her. Men sånn er det når man skaper så sterke forventninger rundt seg selv ved å være et scenedyr som Ida Maria - der blir det iallfall neppe mindre moro utover sommeren!
ANBEFALTE KJØP: «Louie», «Stella», «Keep Me Warm» og «Queen Of The World».
STEIN ØSTBØ