Ujevnt og gravalvorlig.
Du vet som regel hva du får når ringrevene i Philadelphia-kollektivet The Roots dukker opp med en ny plate. «Rising Down» er intet unntak, men den sosialpolitiske eggen er om mulig enda skarpere enn før. Til tider blir dosene drøye - bare en låt som «Singing Man» omhandler intet mindre enn barnesoldater, selvmordsbombere og skolemassakrer - og mørke beats understreker alvoret The Roots forsøker å trekke frem i lyset.
Denne ensidigheten gjør at «Rising Down» fremstår mer monoton og dyster enn hva som kanskje er meningen, for i «Rising Down» helt mot slutten (og for så vidt i flippen «Birthday Girl» avslutningsvis) er håpet tilbake i en enkeltlåt som utgjør hele motsatsen til resten av platen, både tittelmessig og tematisk. Men da er det for sent å proklamere at de skal «dominere verden som Oprah». Det er nemlig for sent å redde platen også.
ANBEFALTE KJØP: «Criminal», «I Can't Help It» og «Rising Up».
STEIN ØSTBØ