Akkurat passe hysterisk.
De britiske popmetalveteranene vil for alltid leve i skyggen av det grandiose palasset som er «Hysteria» (1987). Men bare å leve i skyggen av et slikt mesterverk, er jo en æresbetegnelse i seg selv. 1 år etter holder de koken med forbløffende vitalitet. Det er overhodet ingen grunn til å grue seg til introduksjonen «this one's from our new album», når de kommer på norgesturné om tre uker. De beste låtene sitter som karameller i øret - gitarene hyler, trommene drønner og de fete glamkoringene smeller i taket så det ljomer. Lyden er så kommersiell at du blir blakk bare av å høre på den.
Oppfinnsomheten er ikke all verden - åpningssporet heter «Go», sistesporet «Gotta Let It Go» - men i motsetning til coverplaten de ga ut for et par år siden viser dette albumet at Def Leppard går alderdommen i møte med en god porsjon verdighet. På nittitallet var dét helt utenkelig.
ANBEFALTE KJØP: «Go», «Nine Lives», «Cruise Control», «Come Undone»
THOMAS TALSETH