MED: Sofia Ledarp, Rolf Lassgård, Jonas Karlsson.
HANDLING: Lena har gjenfunnet roen i livet med den noen år eldre Alfred. Hennes eks-samboer, Hannes, er i fengsel etter langvarig stygg mishandling av Lena. Den dagen han kommer ut av fengselet, starter Lenas uro. Hun står overfor noen valg som skaper kraftig turbulens i hjerte og hode - et hode som for øvrig er preget av indre skader etter den årelange mishandlingen.
DOM: Duoen Sandgren og medforfatter Kim Fupz Aakesson berører uhyre sensitive spørsmål i dette filmdramaet som i bunn og grunn handler om kjærlighet. Som ramme rundt det urgamle temaet bruker de mishandlingsaspektet, men til syvende og sist handler det om tre personer som på ulikt vis kjemper for kjærligheten. Ved å mikse dette, har man snekret sammen en historie som til tider både er i overkant konstruert og noe ensformig. Grensen mot det melodramatiske er hårfin. Men man unngår ikke å bli engasjert av kvinnens dilemma. Riktig nok er det ur-klassisk; hun trekkes mer mot den slemme, enn mot den snille mannen. Men i Sofia Ledarps sobre og ærlige spill ser vi kvinnens frustrasjon, raseri, frykt, hennes inderlige ønske om å gjøre det «riktige», og hvor dypt kjærligheten til eks-mannen sitter i ryggmargen.
Karlsson har samme type troverdighet i rollen som den tidligere overgriper, en mann som har gjennomgått terapi, og som det kanskje er håp for. Spørsmålet besvares ikke, men manuset er skrevet slik at sympatien ligger på hans side. Lassgård er den snille og forsmådde. Som vanlig står han til troende i en rolletolkning, selv om nettopp hans reaksjon på hele situasjonen er den mest klisjépregete i filmen.
Dette er et psykologisk kammerspill, med melodramatiske overtoner, men med noen grundleggende tankevekkere i bunn.
BORGHILD MAALAND