HANDLER OM: Sydney Wells er konsertfiolinist - og blind. Hun gruiper muligheten når en hornhinnetransplantasjon kan gjøre seende igjen. Det hun ikke regner med, er at med synet føler også en rekke nifse hallusinasjoner; Blant annet kan hun «se» døden. Så besettelsen blir altoverskyggende for Sydney: Hva er det egentlig som skjer og hvem var egentlig donor?
Filmen er for øvrig en remake av hong-kong-brødrene Oxide og Danny Pang «The Eye» fra 2002.
DOM: Jeg her dessverre ikke sett originalen, som av enkelte kjennere jeg stoler på blir betegnet som uforglemmelig.
Denne utgaven er forglemmelig. Ikke fordi skrekken ikke er patent gjort, ikke fordi skrekklisjéene er velsmurte. Sånn sett sitter det meste patent på plass.
Problemet er Jessica Alba. Hun er selvfølgelig skjønn å skue, som alltid. Men makan til fomling! Hun holder fiolinen som var det en hundebæsj, hennes mimikk begrenser seg stort sett til uinspirert og tåreomkranset mysing - og helt generelt ser hun ut som et menneske totalt uten grep på livet. Hvilket hun avgjort skal ha, i følge filmens øvrig nerve.
En nerve som for øvrig kuttes fullstendig av av en myk, altfor tilfredstillende og altfor lettvint avslutning.