HANDLER OM: Et rikt, ungt-voksent par og deres 10-11 år gamle sønn er på vei til deres sommerresidens. Naboene og golfpartnerne har besøk av to veloppdragne, hvitkledde unge menn. Underlig, for så vidt.
Men ikke oppsiktsvekkende. Når så de unge menn står på «vårt» pars dør for å låne fire egg, virker alt normalt. Inntil de unge menn avslører seg som det de er: To ravgale, ufølsomme drittsekker, som piner, ydmyker, dreper. De er velpleide, utstuderte torturister. Uten at man ser vold, faktisk. Men lyden!
DOM: Filmen er en temmelig nøyaktig kopi av regissør Michael Hanekes østerrikske utgave fra 1997. Den gang fant jeg ufyselighetene geniale.
Med denne utgaven er jeg mye mer i tvil. Av flere grunner:
Gjenkjenneligheten i skuespillerne i denne nye utgaven, gjør filmen mindre «farlig», tross alt. Dersom dette er østerriksk samfunnskritikk anvendt på det selvgode, trygghetsdesperate og overpriviligerte rikmanns-USA, tar man - og dette trodde jeg aldri jeg skulle si: urettferdig hardt i.
Filmen er en intellektuell og emosjonell prøvelse av dimensjoner. Såpass i den ekstreme enden av skalaen, at man mer føler seg som et forsøksdyr enn som publikummer. Og til slutt føler manipulert - i provoserende grad.
Antakelig til glede for regissøren. Men ikke for meg.