Alternativ tittel: «The best of aktuelle produsenter».
Det har nærmest gått sport i å ta Mariah Carey på alvor nå som hun offisielt er «større enn Elvis», men hennes nye plate er bare nok en runde gjennom det sedvanlige treskeverket av dyre låtskrivere og lydsmeder som dukker opp på alle amerikanske divaplater av en viss størrelse - Danja, Jermaine Dupri, C. «Tricky» Stewart, Swizz Beatz og våre norske venner i Stargate (som sampler Michael Jackson nok en gang).
Problemet er at disse platene nesten aldri byr på den magiske opplevelsen som kjennetegner et fullblods artistalbum; selv Mariah fremstår som gjest i eget show. Ikke minst fordi det er så mange vokalpålegg, så mange fasetter av Mariahs stemme spredt utover lydbildet, at hennes gudegave fremstår mer som en hyppig benyttet spesialeffekt enn et hovedinstrument.
Ellers er «E=MC2» som så mange andre R&B-plater: Stinn av godsaker i første halvdel, kjedelig i innspurten. Men litt mindre kjedelig enn det som er standarden. Grusomt kjedelig å skrive om, dog. Føles som å anmelde samme plate for n'te gang.
Anbefalt kjøp: «Migrate», «I Stay In Love», «Side Effects», «Love Story»
THOMAS TALSETH