Neku, en ung tenåring av den kule streetsorten med emo-tendenser, fastgrodde hodetelefoner på topplokket og interesse for musikk og tagging, våkner opp på en travel gate midt i Tokyos travleste shoppingdistrikt.
Han har ingen minner om hvordan han havnet der eller hvorfor, men oppdager raskt at han er fanget i et makabert spill der tapere risikerer tilintetgjørelse. Sammen med en venn må han hver dag løse en oppgave innen en viss tidsfrist for å sikre sin eksistens - én dag av gangen.
De fleste av disse oppgavene løses ved å bekjempe «støy» - menneskenes aggresjon og negative følelser som manifesteres som aggressive ulver, maneter og andre dyr.
Kampsystemet er herlig nyansert og burde by på nok utfordring for enhver. Små runde «Pins» av forskjellige typer lar Neku bruke ulike angrepsmetoder på den nederste skjermen. Hver av pin-ene må brukes på forskjellige måter og det er opp til deg å huske når og hvor du skal trykke, tegne streker og lage sirkler.
Samtidig gjelder det å koordinere angrep på den øverste skjermen med riktige kombinasjoner på piltastene. Med så mye å koordinere sier det seg selv at det gjelder å holde tungen rett i munnen.
Heldigvis for oss mindre begavede er det mulig å skru ned vanskelighetsgraden til et menneskelig nivå og la autopilot ta seg av deler av actionen.
Det er faktisk usedvanlig vanskelig å bestemme seg for hva man skal mene om «The World Ends With You». I det ene øyeblikket er jeg grepet av historien, den annerledes og ypperlige fortellerteknikken, vågalheten i valg av et annerledes plot, rollefigurer og tema, motet til å lage et håndholdt rollespill uten søte lykketroll med sverd og tryllestaver i hovedrollene.
I det neste øyeblikket irriterer jeg meg grenseløst over tomme, tåpelige quizer og gjennomsiktige murer som ikke er annet enn svake og gjennomskuelige unnskyldninger for å tyne spillet litt lenger.
Det gnager etter hvert på tålmodigheten å stadig være på vandring fra a til b for å utføre oppdrag som i seg selv ikke kan sies å ha en mening det er lett å få øye på - som å forandre på rangstigen over kule klesmerker, jakte på bortkomne mikrofoner eller kjøpe nudler.
Til tross for at «The World Ends With You» presenteres på imponerende stilig og tegneserieaktig vis, blir den noe ensidige og klisjeaktige fremstillingen av japansk ungdomskultur hvor merkeklær, nudler og pin-er er nøkkelen til suksess litt platt i lengden. Selv om hovedpersonens gradvise oppdagelse av verdien av vennskap gjør sitt for å forsøke å veie opp for det.
Det føles rett og slett litt som å spise fruktsalat med rosenkål - for det meste friskt, men med fragmenter av illeluktende, pur ergrelse.
PS: I salg fra fredag 18. april.