Pedagogisk prinsessespill

Det er definitivt slutt på de tider da grafikken på barnespill var synonymt med dårlig. Kanskje det skyldes at barna ofte har egen laptop nå, fremfor å måtte spille på pappas gamle PC? Eller er det fordi spillmakerne tar barna mer på alvor - noe som sannelig er på tide.

Uansett: Grafikken i Disney Princess er eventyrlig vakker - bokstavelig talt.

Prinsessespillet er naturlig nok mest for jenter, og det er lagt mye vekt på estetikk og «jåleri». Spillfiguren har for eksempel et svært romslig klesskap, med uttallige klesplagg å velge mellom.

Ellers er spillets konsept så klassisk som det kan bli: Den onde heksen Zara har invadert kongerikene til prinsesse Askepott, Snøhvit, Jasmin og Ariel, og gjort verdenene «onde» og grå. Spillfigurens oppgave er å endre kongerikene tilbake til å bli «snille» og fargerike.

Dette gjør man blant annet ved hjelp av tryllestaven, som kan utføre alt fra å fargelegge trillebårer til å låse opp porter til å trylle bort onde figurer.

Barna kan velge hvilke verdener de vil tre inn i, blant annet ut fra vanskelighetsgrad. Oppgavene omfatter alt fra å fargelegge gjenstander til å få de syv små dvergene til å jobbe sammen til å fange opp rullende steiner.

Av og til kan det imidlertid være litt vanskelig å vite hva man skal gjøre, og hvordan, selv om det er forklart med norsk tale. En annen irriterende faktor er den snille, sukkersøte tonen. Hvorfor skal jentefigurene i disse spillene alltid være så milde, snille og selvoppofrende?

Jeg etterlyser tøffe pippi-prinsesser som tør å heve stemmen og dytte fiendene av veien. Uansett - et nydelig eventyrspill som garantert vil treffe unge jenter med et trylleslag.

KRISTINE STORLI HENNINGSEN