En Hell-sikes bra popplate!
Mye kan tyde på at Thomas Helland, alias Thom Hell, det siste året har gått rundt med maske og kontinuerlig snust inn et destillat av gyllent tidløse popkomposisjoner i tradisjonen etter Burt Bacharach, Brian Wilson, Jeff Lynne og Paul McCartney.
På freidig, men finurlig måte starter Hell denne platen med ektefølte hyllester av henholdsvis Beatles, Electric Light Orchestra, Wings og 10 CC allerede i løpet av første halvdel. Strykerne er utsøkte, det samme er de lyse harmoniene og vellet av produksjonsdetaljer, og hver gang en låt føles som om den kan være på vei inn i en blindgate, tar Thom Hell et arrangementsgrep som går rett i hjertet på lytteren.
«Better Off» med sitt dramatiske pianomellomspill og «Don't Leave Me Heather»s Pink Floyd-fadeout er utmerkede eksempler på låter som vokser sakte, men sikkert etter flere gjennomlyttinger.
For dette er ikke så mye umiddelbar øyeblikkskunst som det er tidløse poplåter som stort sett kun Paul Waaktaar-Savoy er i stand til å skrive i dette landet. Resultatet er et uttrykk - litt lettere og litt mindre melankolsk enn på tidligere Hell-plater - som setter lytteren i en glad og bekymringsløs tilstand, forsterket av Thom Hells lyse og lett nasale, men inntrengende stemme som er skreddersydd for nettopp dette uttrykket.
For en opptur - test ut denne mannen!
Anbefalte kjøp: «Don't Let Go», «Alone», «A Day & A Half», «Better Off», «My Heart Is Longing For A Soul» og «Don't Leave Me Heather».
STEIN ØSTBØ