HANDLER OM: Et tilfeldig møte på en flyplass: Varg Veum treffer en gammel flamme. Verken hun eller han har riktig glemt det som kunne blitt. Og de har sex.
Problemet er bare at kvinnen er gift med en gammel kompis av Varg, en rockemusiker. Og musikeren vil ha Varg til å etterforske konas mulige utroskap.
Samtidig starter en uhyggelig drapsserie i Bergen: Små piker i hvite kjoler blir funnet hengt...
DOM: «Falne engler» har en tett, spennende og sitrende skummel det aller meste av tiden. Med andre ord: En gjennomført thriller!
Og det er ingenting som bremser spenningen av type sidespor, uvesentligheter, dårlige replikker og andre barnesykdommer. Sexen er velplassert, volden nødvendig.
Det kan selvfølgelig innvendes at handlingens utvikling er usannsynlig for Bergen som stor norsk småby. Og at detaljer i det polititaktiske arbeidet tyder på alvorlig slums ved et av landets større politikamre.
På den annen side er dette ikke norsk realisme. Det er norsk filmspenning. Og regissør Morten Tyldum forvalter sine kort med bomsikkert håndgrep.
Selv det faktum at hovedsporet blir forholdsvis klart i et temmelig tidlig bilde - og endog at gjerningsmannen ikke er blant de mest usannsynlig, mild sagt - gjør all verden. Dette er uansett «hitchcocksk» så det holder: Da harde facts er klart underordnet handlingsbeskrivelsen og -forløpet.
Det handler om sex og makt og menneskelig grums som utløsende faktorer for desperate og onde handlinger. Menneskelig grums vet Veum mye om, gjenkjennelig som det er fra han fra han eget liv. Politiførstebetjent Hamre vet dette; politimannen og privatdetektiven samarbeider denne gangen, de slåss ikke. Det bidrar i vesentlig grad til filmens uforfalskede fokus.
Endelig biter Varg virkelig!